Bokmålsordboka
dynke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dynke | dynker | dynka | har dynka | dynk! |
dynket | har dynket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dynka + substantiv | dynka + substantiv | den/det dynka + substantiv | dynka + substantiv | dynkende |
dynket + substantiv | dynket + substantiv | den/det dynkede + substantiv | dynkede + substantiv | |
den/det dynkete + substantiv | dynkete + substantiv |
Opphav
jamfør engelsk dank ‘fuktig’; trolig beslektet med dokk (1Betydning og bruk
fukte ved å skvette på væske
Eksempel
- dynke en kakebunn;
- dynke bunadsskjorta før stryking