Bokmålsordboka
fjellrygg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fjellrygg | fjellryggen | fjellrygger | fjellryggene |
Betydning og bruk
langstrakt fjellparti;
jamfør rygg (2)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fjellrygg | fjellryggen | fjellrygger | fjellryggene |