Bokmålsordboka
dvale
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dvale | dvalen | dvaler | dvalene |
Opphav
norrønt dvala(n)Betydning og bruk
- tilstand (hos levende organismer) med nedsatt aktivitet, stopp i vekst og nedsatte livsfunksjoner på grunn av ugunstige ytre forhold
Eksempel
- om vinteren går plantene i dvale;
- bjørnene gikk i dvale;
- bakteriene hadde ligget i dvale i millioner av år
- som etterledd i ord som
- vinterdvale
- i overført betydning: passivitet, ventetid, pause
Eksempel
- landet lå i dvale;
- laget våknet fra dvalen