Bokmålsordboka
duve
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å duve | duver | duva | har duva | duv! |
duvde | har duvd | |||
duvet | har duvet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
duva + substantiv | duva + substantiv | den/det duva + substantiv | duva + substantiv | duvende |
duvd + substantiv | duvd + substantiv | den/det duvde + substantiv | duvde + substantiv | |
duvet + substantiv | duvet + substantiv | den/det duvede + substantiv | duvede + substantiv | |
den/det duvete + substantiv | duvete + substantiv |