Bokmålsordboka
høyrehånd, høgrehand, høgrehånd, høyrehand
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høgrehand | høgrehanden | høgrehender | høgrehendene |
| en høgrehånd | høgrehånden | |||
| en høyrehand | høyrehanden | høyrehender | høyrehendene | |
| en høyrehånd | høyrehånden | |||
| hunkjønn | ei/en høgrehand | høgrehanda | høgrehender | høgrehendene |
| ei/en høgrehånd | høgrehånda | |||
| ei/en høyrehand | høyrehanda | høyrehender | høyrehendene | |
| ei/en høyrehånd | høyrehånda | |||
Betydning og bruk
hånd på høyre side
Eksempel
- hilse med høyrehånden