Bokmålsordboka
dulting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dulting | dultingen | dultinger | dultingene |
hunkjønn | ei/en dulting | dultinga |
Betydning og bruk
- vennskapelig dytt;
Eksempel
- det ble mye dulting i køen