Bokmålsordboka
dunkjevle
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dunkjevle | dunkjevlen | dunkjevler | dunkjevlene |
| hunkjønn | ei/en dunkjevle | dunkjevla | ||
| intetkjønn | et dunkjevle | dunkjevlet | dunkjevledunkjevler | dunkjevladunkjevlene |
Opphav
av dunBetydning og bruk
slekt av høye, flerårige vannplanter med kjevleformede aks;
Typha