Bokmålsordboka
druse 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en druse | drusen | druser | drusene |
hunkjønn | ei/en druse | drusa |
Opphav
av tysk drüse ‘kjertel’Betydning og bruk
- hulrom eller flate i en bergart, som er dekket av krystalliserte mineraler
- krystall (1) i cellesaften hos mange planter