Artikkelside

Bokmålsordboka

dun

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen dundunendundunene
hunkjønnei/en dunduna
intetkjønnet dundunetdunadunene

Opphav

norrønt dúnn

Betydning og bruk

  1. liten og lett fuglefjær
    Eksempel
    • fylle en pute med dun
  2. tynt, mykt hår
    Eksempel
    • antydning til dun på haka
  3. fellesbetegnelse for fint og mykt hår- eller fjærlag
      • som etterledd i ord som
      • myrdun