Bokmålsordboka
dumme
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dumme | dummer | dumma | har dumma | dum! |
dummet | har dummet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dumma + substantiv | dumma + substantiv | den/det dumma + substantiv | dumma + substantiv | dummende |
dummet + substantiv | dummet + substantiv | den/det dummede + substantiv | dummede + substantiv | |
den/det dummete + substantiv | dummete + substantiv |
Faste uttrykk
- dumme seg utgjøre noe dumt
- ingen av dem dummet seg ut;
- de har ikke råd til å dumme seg ut