Bokmålsordboka
dukat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dukat | dukaten | dukater | dukatene |
Opphav
gjennom gammelhøytysk og italiensk; fra middelalderlatin ducatus ‘hertugdømme’, det siste ordet i innskriften på de eldste dukatene fra VeneziaBetydning og bruk
eldre europeisk mynt, ofte i gull
Eksempel
- han tjente 600 dukater i året