Bokmålsordboka
dogg 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
dugg 1
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dogg | doggen | dogger | doggene |
| en dugg | duggen | dugger | duggene | |
| hunkjønn | ei/en dogg | dogga | dogger | doggene |
Opphav
norrønt dǫggBetydning og bruk
vanndamp fra lufta som har fortettet seg ved avkjøling
Eksempel
- doggen på marka;
- forsvinne som dogg for sola