Bokmålsordboka
dualis
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dualis | dualisen | dualiser | dualisene |
Uttale
duaˋlis; duaˊlisOpphav
av latin duo ‘to’Betydning og bruk
i noen språk: grammatisk form som viser at det er tale om to;
Eksempel
- norrønt har dualis