Bokmålsordboka
rimelighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rimelighet | rimeligheten | rimeligheter | rimelighetene |
| hunkjønn | ei/en rimelighet | rimeligheta | ||
Opphav
av rimelig og -hetBetydning og bruk
det å rime (2, 2) med virkeligheten eller det som er sannsynlig
Eksempel
- ligge utenfor rimelighetens grenser;
- anslå noe med rimelighet;
- vurdere rimeligheten av noe