Bokmålsordboka
drosje
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en drosje | drosjen | drosjer | drosjene |
| hunkjønn | ei/en drosje | drosja | ||
Opphav
gjennom tysk; fra russisk drozjki ‘lett vogn’Betydning og bruk
bil med sjåfør som en leier for å kjøre personer;
Eksempel
- kan du ringe etter en drosje til meg?
- ta drosje til byen
Faste uttrykk
- kjøre drosje
- arbeide som drosjesjåfør
- i studietiden kjørte han drosje i helgene
- reise med drosje
- vi kjørte drosje til flyplassen