Bokmålsordboka
auskultere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å auskultere | auskulterer | auskulterte | har auskultert | auskulter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| auskultert + substantiv | auskultert + substantiv | den/det auskulterte + substantiv | auskulterte + substantiv | auskulterende |
Uttale
æuskulteˊreOpphav
av latin auscultare ‘lytte’Betydning og bruk
undersøke pasient ved å lytte på hjerte og lunger