Bokmålsordboka
drill 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en drill | drillen | driller | drillene | 
Opphav
i nyere betydning fra engelsk, opprinnelig fra nederlandsk; samme opprinnelse som drill (1Betydning og bruk
- koordinert bevegelse til musikk der en svinger en stav i takt med musikken;jamfør drilljente, drillkorps og drillstav
Eksempel
- konkurrere i drill;
 - drive med drill
 
- som etterledd i ord som
 - korpsdrill
 - sportsdrill
 
 - innøving eller framvisning av rutinemessige militære ferdigheter;
Eksempel
- troppen trener på drill og marsjering;
 - en oppvisning som viser vanlig drill på 1800-tallet