Bokmålsordboka
aurgjelding
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en aurgjelding | aurgjeldingen | aurgjeldinger | aurgjeldingene |
Opphav
jamfør -gjeldingBetydning og bruk
person fra Aure på Nordmøre
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en aurgjelding | aurgjeldingen | aurgjeldinger | aurgjeldingene |