Bokmålsordboka
trøgsting
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trøgsting | trøgstingen | trøgstinger | trøgstingene |
Betydning og bruk
person fra Trøgstad i Østfold
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trøgsting | trøgstingen | trøgstinger | trøgstingene |