Bokmålsordboka
-frøing
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -frøing | -frøingen | -frøinger | -frøingene |
Betydning og bruk
etterledd i ord for plantetype;
i ord som dekkfrøing og nakenfrøing
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -frøing | -frøingen | -frøinger | -frøingene |