Bokmålsordboka
førstespråk
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et førstespråk | førstespråket | førstespråk | førstespråkaførstespråkene |
Betydning og bruk
en persons muntlige, eventuelt også skriftlige, hovedspråk;
til forskjell fra andrespråk (1)
Eksempel
- ha norsk tegnspråk som førstespråk