Bokmålsordboka
utdrivelse
substantiv hankjønn
utdrivning, utdriving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utdrivelse | utdrivelsen | utdrivelser | utdrivelsene |
| en utdriving | utdrivingen | utdrivinger | utdrivingene | |
| en utdrivning | utdrivningen | utdrivninger | utdrivningene | |
| hunkjønn | ei/en utdriving | utdrivinga | utdrivinger | utdrivingene |
| ei/en utdrivning | utdrivninga | utdrivninger | utdrivningene | |
Betydning og bruk
det å drive eller jage noen bort fra noe
Eksempel
- utdrivelse av onde ånder;
- utdrivelsen av de opprinnelige beboerne