Bokmålsordboka
utdanning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
utdannelse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utdannelse | utdannelsen | utdannelser | utdannelsene |
| en utdanning | utdanningen | utdanninger | utdanningene | |
| hunkjønn | ei/en utdanning | utdanninga | ||
Betydning og bruk
strukturert opplæring slik at mottakeren får visse kunnskaper og ferdigheter til å utføre ulike oppgaver eller utøve bestemte yrker og lignende;
det å utdanne seg
Eksempel
- være under utdanning;
- økonomisk støtte til utdanning;
- ha utdanning som ingeniør
- som etterledd i ord som
- etterutdanning
- lærerutdanning
- yrkesutdanning