Bokmålsordboka
åreforkalket, åreforkalka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| åreforkalka | åreforkalka | åreforkalka | åreforkalka |
| åreforkalket | åreforkalket | åreforkalkede | åreforkalkede |
| åreforkalkete | åreforkalkete | ||
Betydning og bruk
- som lider av åreforkalking
- foreldet betegnelse for dement