Bokmålsordboka
dopp, doppe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dopp | doppen | dopper | doppene |
| en doppe | |||
Opphav
samme opprinnelse som dobbe (2Betydning og bruk
metallbeslag eller hylse til pryd eller vern