Bokmålsordboka
domisil
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et domisil | domisilet | domisildomisiler | domisiladomisilene |
Opphav
fra latin ‘bosted’ av domus ‘hus, hjem’Betydning og bruk
i jus: hjemsted, bosted