Bokmålsordboka
dolp
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dolp | dolpen | dolper | dolpene |
hunkjønn | ei/en dolp | dolpa |
Opphav
jamfør gammelengelsk delfan ‘grave’; beslektet med dulpeBetydning og bruk
grop, søkk, dump, særlig i jorda