Artikkelside

Bokmålsordboka

disputt

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en disputt	disputten	disputter	disputtene

Opphav

fra fransk; av disputere

Betydning og bruk

hard replikkveksling, ofte om en bagatell

Eksempel

komme opp i en disputt