Bokmålsordboka
bosetter, busetter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bosetter | bosetteren | bosettere | bosetterne |
| en busetter | busetteren | busettere | busetterne |
Betydning og bruk
- person som slår seg ned på ubygd land;
Eksempel
- jorda ble kultivert av områdets første bosettere
- person som slår seg ned i et område som hovedsakelig eller opprinnelig er bebodd av en annen folkegruppe;
Eksempel
- de israelske bosetterne på Vestbredden;
- urbefolkningen ble fordrevet av europeiske bosettere