Bokmålsordboka
fortreffelighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fortreffelighet | fortreffeligheten | fortreffeligheter | fortreffelighetene |
| hunkjønn | ei/en fortreffelighet | fortreffeligheta | ||
Betydning og bruk
det å være fortreffelig, det å ha særlige evner eller kvaliteter
Eksempel
- sole seg i sin egen fortreffelighet;
- lovprise teknologiens fortreffeligheter