Bokmålsordboka
tarantell, tarantella
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tarantell | tarantellen | taranteller | tarantellene |
| en tarantella | tarantellaen | tarantellaer | tarantellaene |
Opphav
gjennom tysk, fra italiensk tarantola; etter navnet på byen TarantoBetydning og bruk
- stor og giftig edderkopp som lever i Sør-Italia;Lycosa tarantula
- svært hurtig dans for to personer til tamburin eller kastanjetter
- musikkstykke til tarantell (2)