spore 3
spora
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
norrønt spora; av spor (1Tyding og bruk
- sparke opp jorda;lage djupe spor (1, 1)
Døme
- hestane har spora opp marka
- følgje spor (1
Døme
- spore slekta si 200 år attende;
- årsaka til vanskane kan sporast langt attende;
- tilhengjaren sporar godt – følgjer spora til trekkvogna når ho svingar
Døme
- det er tvillaust betring å spore
Faste uttrykk
- spore avgå av sporet; overf: kome over på noko heilt anna
- spore oppfinne