Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv intetkjønn

preteˊritum eller pretærˊritum

av latin praeterire ‘gå forbi’

verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

preteritum futurum
verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
preteritum futurum perfektum
verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
preteritum perfektum
verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

substantiv inkjekjønn

preteˊritum eller pretærˊritum

av latin praeterire ‘gå framom’

verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

preteritum futurum
verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
preteritum futurum perfektum
verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
preteritum perfektum
verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’