lese
lesa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1Tyding og bruk
- følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;forstå skriftteiknDøme- lære å lese og skrive;
- han las høgt for ungane før dei la seg;
- ho sit og les i avisa;
- eg har lese om han på nettet;
- kan du lese av målaren?
- eg er dårleg til å lese kart
 
- Døme- eg les dette teiknet som R;
- han vart fristilt (les: sagt opp);
- lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
 
- Døme- elevane las opp dikt for foreldra;
- lese kveldsbøn;
- lese for maten
 
- prøve å lære;studereDøme- lese på leksene;
- studentane les til eksamen;
- ho las matematikk på universitetet
 
- gje (privat)undervisningDøme- han les med dei før norskprøva
 
Faste uttrykk
- lese mellom linjeneforstå noko som ikkje er direkte uttrykt
- lese nokon tekstenirettesetje nokon- læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
 
- lese seg tillære noko ved å lese- eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
 
- lese tankane til nokonskjøne kva nokon tenkjer
- lese utgjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)