Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv intetkjønn

verb

jamfør norrønt herkja ‘slite seg fram’; samanheng med hark ( og herk til dels med I hork

binde eller sy saman fort eller slurvete;
arbeide slurvete, få noko kleint til
Døme
- herkje noko til;
- herkje noko i hop
halde att, hindre;
hekte borti, skrape
Døme
- herkje hesten – stramme taumane på hesten så han ikkje får ete;
- saumen i meien herkjer;
- buksa herkjer – hindrar rørsla;
- det herkjer i – noko grip tak og held att;
- tauenden herkte seg fast – festa seg kring noko og heldt att

substantiv inkjekjønn