Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

verb

aresteˊre

gjennom lavtysk, fra gammelfransk arester ‘fastholde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli igjen’

sette fast, fengsle (1) midlertidig (til etterforskningen er ferdig, og dommen er avsagt)
Eksempel
- bli arrestert for promillekjøring;
- arrestere en mistenkt
påpeke at noe ikke er riktig;
rette på
Eksempel
- arrestere en påstand;
- debattanten ble arrestert av ordstyreren

verb

aresteˊre

gjennom lågtysk, frå gammalfransk arester ‘fasthalde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli att’

setje fast, fengsle (1) mellombels (til etterforskinga er ferdig og dommen avsagd)
Døme
- arrestere ein mistenkt;
- bli arrestert for fyll
syne at noko ikkje er rett
Døme
- arrestere ein påstand;
- debattanten vart arrestert av ordstyraren