ute
adverb
Opphav
norrønt úti; av utTyding og bruk
- under open himmel, i friluft, utandørs
Døme
- gå ute og fryse;
- liggje ute;
- barna er ute og leiker;
- eg finn dei korkje ute eller inne;
- ute på trappa
- utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
Døme
- kjuklingen er ute av skalet;
- skjorteflaket heng ute
- i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
- han er ute or soga;
- eg er ute av stand til å skjøne det;
- vere ute av seg (av sorg) – heilt fortvilt
- ikkje heime, ikkje til stades
Døme
- sjefen er ute;
- vere ute og handle;
- ete ute (på restaurant e l)
- han var ute under krigen – utanlands
- unna eit visst utgangspunkt;
Døme
- ute på fjorden, åkeren;
- ute på kjøkenet
- ved eller nærmare havet
- ute ved kysten;
- ute på øyane
- i verksemd, på ferde, til stades
Døme
- vere tidleg, seint ute – med å kome, med å utvikle seg e l;
- ho er ute med strekane sine;
- han er ute og skriv i avisa att;
- vere ute etter revansje;
- når ulykka er ute
Faste uttrykk
- ille utei fare, i vanskar
- vere ute etterprøve å treffe (nokon); prøve å få has på