ventil
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom tysk, fra middelalderlatin ‘sluse’; av latin ventus ‘vind’Betydning og bruk
- innretning som åpner eller stenger for damp, gass, væske eller lignende
Eksempel
- åpne ventilen på kjøkkenet;
- ventilene i en bilmotor;
- ventilen på en sykkelslange
- i musikk:
- ventilene på et orgel
- rundt skipsvindu i en hengslet metallring