ridder
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt riddari; fra lavtysk av riden ‘ri’Betydning og bruk
- om eldre forhold: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
Eksempel
- slå seg til ridder på noe – prøve å gjøre seg bemerket, vise sin overlegenhet
- medlem av ridderorden
Eksempel
- være ridder av St. Olavs orden
- høvisk, beleven person
Faste uttrykk
- slå til ridderoppta i ridderstanden