eminense
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom fransk, fra latin eminere; jamfør eminentBetydning og bruk
tittel for høytstående katolsk geistlig
Faste uttrykk
- grå eminenseperson som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
- en grå eminense i norsk politikk