Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
29
oppslagsord
velvære
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
være
(
1
I)
Tyding og bruk
tilstand da ein nyt tilværet
;
hugnad
Døme
arbeidsglede gjev velvære og velstand
;
kjenne velvære både i kropp og sjel
Artikkelside
narkotikum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom latin, frå gresk
narkotikos
, av
narkosis
;
jamfør
narkose
Tyding og bruk
middel med bedøvande, sløvande eller stimulerande effekt som ein kan bli sterkt avhengig av
;
jamfør
dopingmiddel
,
legemiddel
,
rusmiddel
og
narkotika
Døme
morfin er eit narkotikum
;
heroin er kjend som eit av dei mest skadelege narkotikuma
i
overført tyding
: noko som gjev sterk kjensle av velvære, og som ein vil ha meir av
Døme
musikken vart som eit narkotikum for han
Artikkelside
komfort
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kåmfåˊr
;
komfåˊr
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
gammalfransk
‘hjelp’
,
frå
latin
con-
og
fortis
‘sterk’
;
jamfør
kon-
Tyding og bruk
utstyr som gjer noko lettvint og gjev trivnad og hyggje
;
kjensle av velvære og luksus
Døme
eit hotell med all komforten du kan ynskje deg
;
ein bil med god komfort
Artikkelside
lykkefølelse
,
lukkefølelse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
djup kjensle av glede og velvære
;
lykkekjensle
;
jamfør
lykke
(3)
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
lykkekjensle
,
lukkekjensle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
djup kjensle av glede og velvære
;
lykkefølelse
;
jamfør
lykke
(3)
Artikkelside
eudaimonisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
eudaimonia
‘lykke’
Tyding og bruk
etisk lære som hevdar at lykke og velvære er det høgaste gode
Artikkelside
eufori
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘velvære’
Tyding og bruk
velvære framkalla av stimuli
;
sterk lykkekjensle
Døme
det narkotiske stoffet kan framkalle eufori
;
ho gjekk raskt frå eufori til svartsinn
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del (av noko)
Døme
toppen av bakken
som etterledd i
fjelltopp
kaltopp
tretopp
hovud
(1)
Døme
vere ør i toppen
–
i hovudet
;
frå topp til tå
samling av hår eller fjør på hovud på menneske
eller
dyr
;
spiss
(
1
I)
,
kjegle
(
1
I)
Døme
hårtopp
som etterledd i
hårtopp
fjørtopp
overdel på kvinnedrakt
øvste sjikt
Døme
toppane i samfunnet
–
dei leiande
høgdepunkt
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
høgste grad, maksimum
dette er toppen (av kva ein skal finne seg i)!
i bunden form
eintal
brukt som
adverb
: i det høgste
;
maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
gå til topps
med
genitiv
etter til
;
nå toppen
;
vinne
(
3
III
, 1)
liggje på topp
(mellom dei) best(e)
på toppen av
i tillegg til
ti på topp
dei ti mest populære
toppen av isfjellet
òg overf: det ein kan registrere når det meste er løynt
toppen på kransekaka
òg overf: det beste, det som kjem til slutt
vere på topp
kjenne maksimum av velvære
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100