Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
76 treff
Nynorskordboka
76
oppslagsord
slett
1
I
,
slette
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slétta
Tyding og bruk
større flatt landområde
Døme
vide, opne sletter ut mot havet
flatt, avgrensa område
Døme
ei
slett
i skogen
;
skihopparen landa nesten på sletta
Artikkelside
slett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
dansk
;
av
slå
(
2
II)
Tyding og bruk
timetal på ur, gjeve med
slag
(
1
I
, 1)
;
tid
(
1
I)
Døme
klokkeslett
;
ved tolv slett
–
på slaget tolv
Artikkelside
slett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sléttr
;
i
tyding
3
tysk
schlecht
Tyding og bruk
flat
(
2
II)
,
jamn
Døme
slette marker og åkrar
;
slett som eit stovegolv
glatt
,
hål
skaftet var rundt og slett
;
klatre i slette bergveggen
beintfram
,
endefram
;
uvand
(
2
II)
Døme
rett og slett
som
adverb
:
fullkomeleg
, heilt,
slettes
;
absolutt
(
2
II)
det var slett ikkje verst
dårleg
,
låk
;
vond
Døme
ei slett framsyning
;
ha ein slett moral
Artikkelside
slette
3
III
sletta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
falle sludd,
slette
(
1
I)
Artikkelside
slette
4
IV
sletta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slétta
Tyding og bruk
gjere
slett
(
3
III
, 1)
;
jamne
(
3
III)
Døme
slette duken
;
slette til, ut
stryke ut, ta bort, fjerne
Døme
kommunen sletta gjelda som idrettslaget hadde
;
slette innspelinga på lydbandet
;
slette alle spor
Faste uttrykk
slette over
gjere godt att
;
glatte over
;
pynte på
slette ut
utslette
;
fjerne
Artikkelside
slette
6
VI
sletta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sletta
;
av
slette
(
5
V)
Tyding og bruk
kaste
(
2
II)
,
slengje
;
riste av seg
Døme
ho slette det frå seg
Artikkelside
slette
5
V
sletta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sletta
Tyding og bruk
henge laust
;
slenge
(
1
I
, 1)
drive
(
3
III)
,
fyke
Døme
skoen slatt av foten
gå og drive
Artikkelside
ingen
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
engi, enginn
Tyding og bruk
ikkje noko eller nokon
;
ikkje ein
Døme
han kom ingen veg
;
det er inga sak
;
ingen av dei kom
;
inkje problem er for stort
;
ho hadde ingen stader å vere
brukt som substantiv:
ingen hadde gjort det før
;
som om inkje var hendt
Faste uttrykk
gjere om inkje
oppheve
;
nullstille
vedtaket vart gjort om inkje
gjere til inkjes
øydeleggje, oppheve
ikkje for inkje
med god grunn
;
ikkje for ingenting
det var ikkje for inkje han kvidde seg
ingen nemnd, ingen gløymd
vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
ingen ting
ikkje noko
;
ingenting
(
2
II)
ho visste ingen ting
om inkje
over styr
det gjekk om inkje
på ingen måte
slett ikkje
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
fjándinn
Tyding og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkande i spørsmål
Døme
kva faen skulle eg gjere?
kven faen er du?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Døme
faen steike!
faen ta deg!
no må han faen ta meg gje seg
brukt i uttrykk som skildrar ein person
Døme
ein fattig
faen
;
ein sleip
faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
eg veit da faen
(opphavleg
det veit da faen
‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
faen meg
brukt til å forsterke ei utsegn
det skal vi faen meg bli to om
for faen
brukt for å forsterke ei utsegn
du kunne vel for faen ha reist deg
full av faen
vondskapsfull
gje faen
ikkje bry seg
ho lærte meg å gje faen
gje faen i
vere likegyldig til
;
ikkje bry seg om
gje faen med feitt på
vere fullstendig likegyldig til
gå ein faen i
få lyst på å gjere noko gale
det gjekk ein faen i han
ikkje faen
slett ikkje
;
neimen
ikkje faen om eg skal gjere det
som faen
med stor kraft
;
intenst
tøff som faen
;
det hastar som faen
;
vere skuldig som berre faen
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på/ved
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær ved å falle
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
så nær som
med unntak av
;
unnateke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
du bør ikkje trø han for nær
;
talaren kom publikum for nær
;
han gjekk leiaren for nær
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100