Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
35 результатів
Словник нюношка
35
oppslagsord
redde
redda
дієслово
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
Значення та вживання
føre til ein trygg stad
;
berge
Приклад
redde nokon frå å drukne
;
redde fjellreven frå å bli utrydda
i ballspel: hindre at ballen går i mål
Приклад
redde eit straffespark
Сторінка статті
redd
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
hræddr
, av
hræða
‘skremme’
Значення та вживання
som kjenner frykt
;
ottefull, skremd, fælen
Приклад
vere livande redd
;
gjere barna redde
;
den redde mannen
;
eg er redd du ikkje får det til
Фіксовані вирази
vere redd for
ottast
dei er redde for ein overdriven reaksjon
ha omsut for
;
vere varsam med
ho er redd for pengane sine
Сторінка статті
situasjon
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
;
jamfør
situert
Значення та вживання
tilstand som på eit tidspunkt er rådande
;
stilling, stode, tilstand
;
høve
Приклад
vere inne i situasjonen
;
ein komisk situasjon
;
ein vanskeleg politisk situasjon
;
meistre situasjonen
;
redde situasjonen
;
utnytte situasjonen
Фіксовані вирази
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
Сторінка статті
under
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Вимова
un´der
Походження
norrønt
undr
Значення та вживання
overnaturleg hending
eller
gjerning med lykkeleg utfall
;
mirakel
(1)
Приклад
bli frisk ved eit under
;
berre eit under kan redde laget frå nedrykk
;
det var eit under at vi berga oss
Фіксовані вирази
opp i under over
svært forundra over (noko)
vere opp i under over utfallet
Сторінка статті
skinn
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skinn
Значення та вживання
ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(1)
Приклад
flåtten har bite seg fast i skinnet
;
sauen vart klypt ned til skinnet
;
steikje fisken med skinnet på
som etterledd i ord som
fiskeskinn
minkskinn
reveskinn
saueskinn
flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(2)
,
pels
(1)
,
lêr
Приклад
hanskar av ekte skinn
;
han var kledd i skinn frå topp til tå
;
bøker bundne i skinn
hinne, skal eller hud på bær, frukt
og liknande
;
hinne
og liknande
på mat
Приклад
flå skinnet av ein kokt tomat
;
han fjerna skinnet frå pølsa
gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
Приклад
han er eit seigt skinn
;
det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag
;
stakkars skinnet, bur heilt åleine
Фіксовані вирази
berre skinn og bein
veldig tynn
;
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga
;
bli veldig sint
halde seg i skinnet
kontrollere kjenslene sine
;
styre seg, beherske seg
i sinn og skinn
tvers igjennom
;
fullstendig, totalt
ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
redde skinnet
berge seg
ribbe/flå til skinnet
ta alt frå nokon
;
røve, plyndre
ho vart ribba til skinnet av eksen
;
turistane blir flådd til skinnet
som eit piska skinn
på ein travel eller heseblesande måte
springe som eit piska skinn
;
ho stressa rundt som eit piska skinn
våge skinnet
gjere noko som er risikabelt
;
tore å ta ein risiko
våt til skinnet
våt heilt gjennom kleda
;
gjennomvåt
Сторінка статті
å
3
III
підрядний сполучник
Походження
norrønt
at
, opphavleg
preposisjon
med
tyding
‘ved, til’
;
same opphav som
åt
(
2
II)
Значення та вживання
innleier ei
infinitivkonstruksjon
som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga
;
infinitivmerke
Приклад
å synge er gøy
;
ho liker å lese
;
den viktigaste oppgåva er å redde verda
;
ho planlegg å ikkje kome for seint
innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i
oversetninga
Приклад
det var godt å kome heim
;
det er viktig å slappe av
innleier ei
utfylling
(4)
til ein preposisjon
Приклад
utan å klage rydda han heile stova
;
dei dro etter å ha ete
;
dei kopla av med å spele dataspel
innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
Приклад
han fekk oppgåva å gå etter vatn
;
ho kan kunsten å skrive
følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
Приклад
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgåva er vanskeleg å løyse
;
alle hadde så mykje å snakke om
;
han hadde så mykje å drive med
;
det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen
Фіксовані вирази
for å
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
dei kom hit for å lære språket
;
ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Сторінка статті
angergitt
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
angerfull
;
angergjeven
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein angergitt røvar
;
angergitte røvarar
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
han vart redd og angergitt
;
dei vart redde og angergitt
Сторінка статті
ære
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
seint
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
ere
Значення та вживання
vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
Приклад
vinne ære
i ordtak:
når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere
;
kome til (heider og) ære
;
setje si ære i å gjere det bra
(sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling
;
ærevising
Приклад
dette er til ære for deg
æra er lettare gått enn fått
;
det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing
;
gjere ære på ein
–
rose, hylle ein
;
han gjorde oss den æra at han kom
;
vere all ære verd
–
fortene ros, vørdnad
noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
Приклад
det er ikkje stor ære i det
;
det er inga ære i slikt
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
;
sjølvkjensle
Приклад
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
gå på æra laus
;
eit folk utan ære
;
gå eins ære for nær
òg: godt namn og rykte
redde æra
i høgtideleg lovnad
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
sømd
Приклад
i tukt og ære
;
ikkje ha ære i livet
beine
(
1
I)
,
teneste
Приклад
gjere ein ei ære
;
den som gjer ei ære, får ei ære att
;
den eine æra er den andre verd
Фіксовані вирази
gjere ære på maten
vise at ein set pris på maten
ha/få æra for
vere den som fortener ros for (noko)
dei frivillige har all æra for framgangen
;
mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
vise nokon den siste æra
vere til stades i gravferda til nokon
Сторінка статті
stå
3
III
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Значення та вживання
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Приклад
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Приклад
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
3
III)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Приклад
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Приклад
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Приклад
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
(
1
I)
Приклад
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Приклад
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Фіксовані вирази
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person åleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til
;
ha ein nær relasjon til
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
utvikle seg i ei viss retning
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp
(2)
som er vernebudd og klar til kamp
Сторінка статті
stump
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
stumpr
,
frå
lågtysk
;
jamfør
stomp
Значення та вживання
stykke av noko
;
bit
(
2
II
, 2)
,
stubb
Приклад
ein kort stump av vegen
som etterledd i ord som
hyssingstump
sigarettstump
vegstump
undre
merssegl
rumpe
(1)
Приклад
få ris på stumpen
(sur)brød
;
stomp
Приклад
ete stump med sirup på
Фіксовані вирази
gå på stumpane
røyne hardt på
i stumpar og stykke
i veldig små bitar
;
i fillebitar
rive arka i stumpar og stykke
redde stumpane
redde det vesle som enno kan reddast
Сторінка статті
1
2
3
4
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100