Nynorskordboka
tropp
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tropp | troppen | troppar | troppane |
Opphav
gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som truppTyding og bruk
- underavdeling av militært kompani, batteri eller liknande
Døme
- geværtropp;
- kommandotropp;
- stille opp troppen
- i fleirtal: militære styrkar
Døme
- sende troppar inn i byen;
- fiendtlege troppar
- speidaravdeling av fleire patruljar
Døme
- speidartropp
Døme
- den norske (VM-)troppen;
- kome i samla tropp
- i fleirtal:
- samle, mønstre troppane