Розширений пошук

17 результатів

Словник нюношка 17 oppslagsord

myndig

прикметник

Походження

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Значення та вживання

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Приклад
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Приклад
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd

umyndiggjering

іменник жіночий

Походження

jamfør myndig

Значення та вживання

det å ta ifrå ein person eller ein instans råderetten over seg sjølv
Приклад
  • reforma inneber ei umyndiggjering av små kommunar

umyndig

прикметник

Значення та вживання

  1. enno ikkje myndig (1)
    Приклад
    • umyndig ungdom
    • brukt som substantiv:
      • ein umyndig med verje
  2. fråteken retten til å rå over formuen sin og gjere bindande avtaler;
    Приклад
    • han vart erklært umyndig
  3. som ikkje har makt til å rå over eigen lagnad;
    Приклад
    • politisk umyndig;
    • kjenne seg umyndig

myndling

іменник чоловічий

Походження

av tysk Mündling, av gammalhøgtysk munt; samanheng med myndig

Значення та вживання

umyndig person i høve til verja (1 si

lågalder

іменник чоловічий

Походження

av norrønt lǫg ‘lov’, oppfattet som låg; jamfør lag-

Значення та вживання

myndig alder
Приклад
  • lågalderen i Noreg er 18 år

Фіксовані вирази

  • kriminell lågalder
    alder ein person må ha for å kunne bli straffa for brotsverk, i Noreg 15 år
  • seksuell lågalder
    alder ein person må ha nådd for at seksuell omgang med han eller henne ikkje skal vere forbode etter lova, i Noreg 16 år

krevje

krevja

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt krefja

Значення та вживання

  1. be om noko på ein myndig måte;
    forlange at noko blir gjort, sett i verk eller liknande;
    gjere krav på
    Приклад
    • krevje betaling;
    • ha noko å krevje i buet;
    • krevje lydnad;
    • krevje retten sin
  2. vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast;
    ha til føresetnad
    Приклад
    • arbeidet kravde mykje tid;
    • huset krev mykje vedlikehald
  3. vere skuld i eit stort tap;
    Приклад
    • ulykka kravde fleire menneskeliv

Фіксовані вирази

  • krevje inn
    forlange at noko blir betalt
    • krevje inn skatt;
    • laget kravde inn medlemspengar
  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • krevje sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringar
    • eit stort hus med mange barn kravde sitt

kontant 2

прикметник

Походження

frå italiensk; av latin computare ‘rekne saman’

Значення та вживання

  1. som blir betalt med kontantar
    Приклад
    • kontant betaling
  2. snøgg og stø;
    Приклад
    • eit kontant svar;
    • vere kontant
    • brukt som adverb:
      • setje ballen kontant i mål

Фіксовані вирази

  • kontant på labben
    med pengesetlar frå hand til hand

bestemd, bestemt

прикметник

Вимова

bestemˊd eller  bestemˊt

Походження

av bestemme

Значення та вживання

  1. Приклад
    • på ein bestemd dag;
    • ho gjorde det utan nokon bestemd grunn;
    • ete til bestemde tider
  2. Приклад
    • gje eit bestemt svar;
    • vere fast og bestemd;
    • ha bestemde meiningar;
    • gå med bestemde skritt
    • brukt som adverb:
      • setje seg bestemt imot noko;
      • det trur eg bestemt ikkje

Фіксовані вирази

  • på det mest bestemde
    på det sterkaste

myndigrettsalder

іменник чоловічий

Значення та вживання

alder da ein blir myndig (1);

patriark

іменник чоловічий

Походження

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Значення та вживання

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til jødefolket
    Приклад
    • patriarkane Abraham, Isak og Jakob
  2. overhovud i den ortodokse kyrkja;
    ærestittel for katolsk biskop av høg rang
    Приклад
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammal mann (som blir oppfatta som overhovud i familien eller slekta)