Розширений пошук

66 результатів

Словник нюношка 66 oppslagsord

kvass 1

іменник чоловічий

Походження

frå russisk

Значення та вживання

syrleg, gjæra drikk som liknar mørkt øl

kvass 2

прикметник

Походження

norrønt hvass

Значення та вживання

  1. med skarp kant eller spiss
    Приклад
    • ei kvass øks;
    • eit kvast isflak;
    • måren har krumme, kvasse klør;
    • vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitande;
    gjennomtrengjande
    Приклад
    • kvass vind på fjorden;
    • svare med høg og kvass stemme
    • brukt som adverb
      • det stormar kvast;
      • skrike kvast og skjerande
  3. streng, morsk
    Приклад
    • vere kvass i talemåten
    • brukt som adverb
      • sjå kvast på nokon
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Приклад
    • kvasse hovud;
    • vere kvass i kritikken
  5. kraftig, sterk
    Приклад
    • ein kvass strid

Фіксовані вирази

  • ein kvass penn
    ein kritisk og god uttrykksmåte

sentrumsbor

іменник середній або чоловічий

Значення та вживання

bor (1 med ein kvass pigg midt på enden

sylkvass

прикметник

Значення та вживання

  1. svært kvass
    Приклад
    • ei sylkvass nål
  2. i overført tyding: intelligent, innsiktsfull eller råkande;
    Приклад
    • eit sylkvast svar

sylskarp

прикметник

Значення та вживання

  1. kvass som ein syl;
    svært kvass
    Приклад
    • ei sylskarp øks
  2. svært intelligent
    Приклад
    • ein sylskarp student
  3. treffande eller velformulert
    Приклад
    • ho leverte ein sylskarp analyse av samtida
  4. med svært god biletkvalitet
    Приклад
    • skjermen er sylskarp

kvesse

kvessa

дієслово

Походження

norrønt hvessa; av kvass (2

Значення та вживання

  1. Приклад
    • kvesse kniven;
    • han kvesste blyanten med kniv
  2. om vind: bli kvassare eller stridare
    Приклад
    • vinden kvesser på
  3. tale kvast
    Приклад
    • ho kvesste i

Фіксовані вирази

  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • kvesse pennen
    gje seg i kast med å skrive noko
  • kvesse seg til
    bli spennande eller alvorleg
  • kvesse øyre
    lyde vel etter

skjelle 1

іменник жіночий

Походження

av skjelle (3

Значення та вживання

  1. kvass, kald vind i dalstrøka ned mot sjøen
  2. jamn landvind

butt 3

прикметник

Походження

frå lågtysk ‘klumpete’; samanheng med butt (2

Значення та вживання

utan skarp odd eller egg;
avrunda;
til skilnad frå kvass (2, 1) og spiss (2, 1)
Приклад
  • ein butt kniv;
  • eit breitt andlet med butt nase

sur

прикметник

Походження

norrønt súrr

Значення та вживання

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til skilnad frå søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Приклад
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • mjølka er vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre (1, 1);
    som har ein pH-verdi under 7;
    motsett basisk
    Приклад
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Приклад
    • sur jord
  4. kald og rusken;
    Приклад
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskeleg
    Приклад
    • surt slit;
    • gjere livet surt for nokon
    • brukt som adverb:
      • surt tente pengar
  6. misnøgd, mutt, gretten
    Приклад
    • vere sint og sur;
    • få sur kritikk
    • brukt som adverb:
      • sjå surt på nokon

stikke 2

stikka

дієслово

Походження

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Значення та вживання

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Приклад
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Приклад
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Приклад
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Приклад
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Приклад
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira ned i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Приклад
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
    Приклад
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs;
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska;
    • hovudet stakk ut av vindauget;
    • føtene stikk fram under dyna;
    • føtene stakk ned frå kjolen
  8. i ballspel: råke med ballen
    Приклад
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Приклад
    • stikke tiaren med kongen

Фіксовані вирази

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    1. rømme
      • han stakk av da politiet kom
    2. forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko);
    jamfør avstikkande
  • stikke djupt
    1. nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    2. ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke ut ein veg