Розширений пошук

1398 результатів

Словник нюношка 1398 oppslagsord

kome 2, komme 2

koma, komma

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt koma

Значення та вживання

  1. nærme seg;
    vere i rørsle mot
    Приклад
    • det kjem folk;
    • der kjem toget;
    • dei kom farande i full fart;
    • hunden kom springande;
    • kom no, da!
  2. nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling);
    møte opp, vitje
    Приклад
    • dei kom samstundes;
    • dei kom ikkje fram før etter middag;
    • endeleg kjem våren;
    • det kom regn på isen;
    • sorga kom over han;
    • pakka kom fram i går;
    • kom snart att!
  3. bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
    Приклад
    • kome i brann;
    • ho er komen til medvit;
    • han kom til skade;
    • kome til krefter etter sjukdomen;
    • kome til seg sjølv att;
    • kome i tankar om noko;
    • dei kom raskt i god stemning
  4. syne seg;
    dukke opp
    Приклад
    • spirene kjem til våren;
    • ho kom fram frå gøymestaden;
    • bilen kom rundt svingen;
    • boka kom ut i haust;
    • saka kjem i avisa i morgon;
    • det kom fram mykje misnøye på møtet
  5. gå ut frå;
    stamme frå
    Приклад
    • ein stad må pengane kome frå;
    • dei kjem frå ei stor slekt;
    • kvar kjem du frå?
  6. Приклад
    • det kjem i neste kapittel;
    • dei kom rett etter oss;
    • vi skal på hytta i helga som kjem;
    • etter a kjem b
    • brukt som adjektiv:
      • komande generasjonar
  7. nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
    Приклад
    • båten kom vel i hamn;
    • dei kom trygt over fjellet;
    • kome til semje om noko;
    • kome gjennom boka;
    • kome på fote att;
    • kome til makta;
    • vi kjem ingen veg utan hjelp;
    • dette problemet kjem vi ikkje forbi
  8. vere utstyrt (med)
    Приклад
    • bilen kjem med firhjulsdrift
  9. få orgasme

Фіксовані вирази

  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • kom an!
    skund deg!
    bli med!
  • kome an på
    vere avhengig av
    • det kjem an på om eg får fri den dagen
  • kome av
    ha opphavet sitt i
    • konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
  • kome borti
    • støyte borti;
      røre ved
      • eg kom borti kaffikoppen så han velta
    • ha å gjere med;
      få kontakt med
      • uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
  • kome for ein dag
    bli avslørt;
    bli oppdaga
    • det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
  • kome fram med
    vise, røpe
  • kome godt med
    vere til god nytte eller hjelp
    • dei ekstra kronene kom godt med
  • kome i gang
    byrje
  • kome opp i
    • bli dregen inn i noko utan å vilje det
      • ho kjem stadig opp i problem
    • bli trekt ut til å ha eksamen i
      • eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
  • kome opp med
    finne fram til, føreslå
    • dei kom opp med mange gode idear
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • kome på
    få ein idé eller tanke;
    hugse
    • eg kjem ikkje på noka betre forklaring;
    • plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
  • kome seg
    bli betre
    • planta kom seg da ho fekk vatn;
    • han kjem seg etter sjukdomen;
    • ho har kome seg i matte
  • kome seg frå
    lure seg unna noko
  • kome til livs
    få gjort ende på (noko eller nokon)
    • dette problemet må vi kome til livs
  • kome til verda
    bli fødd
    • han kom til verda i 1994
  • kome til å
  • kome ut
    • bli gjeven ut
      • den første plata deira kom ut i vår
    • bli kjend
      • det som hende, må aldri kome ut
    • stå fram;
      fortelje til andre at ein er skeiv
      • ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • kome ut for
    bli utsett for
    • eg kom ut for eit uhell i går

kome 1, komme 1

іменник жіночий

Походження

norrønt koma, kóma, kváma

Значення та вживання

  1. det å kome
    Приклад
    • vente på Kristi kome
  2. noko som kjem (fram)

spøkje, spøke

spøkja, spøka

дієслово

Походження

frå lågtysk; av spøk

Значення та вживання

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Приклад
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Приклад
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    ikkje meine alvor;
    fjase, skjemte, tulle
    Приклад
    • dei spøkte og lo

Фіксовані вирази

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten

gøymestad

іменник чоловічий

Значення та вживання

stad der noko blir gøymt eller nokon gøymer seg;
Приклад
  • ein lur gøymestad;
  • kome fram frå gøymestaden sin

strandrett

іменник чоловічий

Значення та вживання

visse rettar (2 som følgjer fast eigedom som grensar til vatn eller sjø, til dømes retten til å kome til og frå med båt

storm

іменник чоловічий

Походження

norrønt stormr

Значення та вживання

  1. sterk vind med styrke på 20,8–32,6 meter per sekund
    Приклад
    • full storm;
    • blåse sterk storm
  2. ofseleg, ofte høglydt, reaksjon
    Приклад
    • ein storm av fagnad;
    • ein storm av protestar
  3. avgjerande, brått og veldig åtak
    Приклад
    • ta stillingane til fienden med storm

Фіксовані вирази

  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av
  • storm i eit vassglas
    stort oppstyr eller stor røre utan grunn
  • ta med storm
    gjere nokon sterkt oppglødd;
    gjere sterkt inntrykk på
    • ta publikum med storm

sive

siva

дієслово

Походження

samanheng med sipe (2

Значення та вживання

  1. renne seint;
    Приклад
    • væta seiv inn gjennom ein sprekk i muren
  2. trengje inn eller ut gjennom ei opning
    Приклад
    • lyset seiv inn gjennom ein sprekk i veggen
  3. i overført tyding: kome ut;
    Приклад
    • rykta om underslaget byrja å sive ut

sist 3

прислівник

Походження

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Значення та вживання

  1. etter noko anna;
    seinast;
    Приклад
    • kome sist av alle
  2. mot slutten
    Приклад
    • sist i september
  3. lengst bak;
    attarst, til slutt
    Приклад
    • stå sist i rekkja
  4. dårlegast
    Приклад
    • bli sist i tevlinga
  5. som går nærmast føre
    Приклад
    • de gjekk same vegen som sist

Фіксовані вирази

  • sist av alt
    framfor alt ikkje;
    helst ikkje
    • det var no det eg sist av alt ville
  • sist, men ikkje minst
    til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • til sjuande og sist
    heilt til slutt

kunst

іменник чоловічий або жіночий

Походження

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Значення та вживання

  1. oppøvd evne;
    Приклад
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Приклад
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Приклад
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Приклад
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Фіксовані вирази

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig

utor

прийменник

Походження

av ut og or (4

Значення та вживання

ut frå eit være inni noko;
ut or, or, ut av
Приклад
  • gå utor huset;
  • gå utor senga;
  • renne utor flaska;
  • slå utor vatnet;
  • kome seg utor kleda;
  • lese utor boka;
  • rive utor eit blad;
  • ha utor seg eit sneiord;
  • gå utor vegen!

Фіксовані вирази

  • utor seg
    frå seg, oppskaka, ukontrollert