Nynorskordboka
harve 2, horve 2
harva, horva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å harvaå harve | harvar | harva | har harva | harv!harva!harve! |
| å horvaå horve | horvar | horva | har horva | horv!horva!horve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| harva + substantiv | harva + substantiv | den/det harva + substantiv | harva + substantiv | harvande |
| horva + substantiv | horva + substantiv | den/det horva + substantiv | horva + substantiv | horvande |
Opphav
samanheng med harv (1Tyding og bruk
- arbeide snøgt og slurvete;rive arbeidet frå seg
Døme
- det er harva i hop
- fiske (i ferskvatn) med ein stor krok gøymd i meitemakk