Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 353 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside

kar 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Tyding og bruk

  1. behaldar, kjerald
    Døme
    • karet fyltest langsamt med vatn
  2. fundament til bru
    Døme
    • på karet var det lagt ei gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. røyr, åre i kroppen eller i planter
    Døme
    • sprukne kar i kornblada

Faste uttrykk

  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper
Artikkelside

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar
Artikkelside

prylert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor og kraftig kar;
Artikkelside

pynteleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein pynteleg kar
  • brukt som adverb:
    • det gjekk pynteleg for seg
Artikkelside

rettlinja, rettlina

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som lagar eller er i rett linje eller rette linjer
    Døme
    • rettlinja rørsle
  2. som har klare og strenge moralske grunnsetningar;
    Døme
    • ein rettlinja kar
Artikkelside

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin
Artikkelside

resipient

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som tek mot utslepp av forureiningar
  2. mottakar av til dømes blod eller eit nytt organ
  3. kar med fortynna luft som blir brukt til å transportere kornete masse gjennom røyrleidningar
Artikkelside

broten

adjektiv

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. som har fått eit brot
    Døme
    • eit brote bein
  2. i overført tyding: som er hindra (og øydelagd)
    Døme
    • brotne voner

Faste uttrykk

  • broten brøk
    brøk der teljar (1) og nemnar også er brøkar
  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper
Artikkelside

bryggjepanne, bryggepanne

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør panne (1 ‘kar til å varme brygg i’

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 36