Nynorskordboka
rakke 3
rakka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rakkaå rakke | rakkar | rakka | har rakka | rakk!rakka!rakke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
rakka + substantiv | rakka + substantiv | den/det rakka + substantiv | rakka + substantiv | rakkande |
Opphav
frå lågtysk ‘feie, gjere skite arbeid’Tyding og bruk
ta bort lort etter barn eller dyr
Døme
- rakke etter grisen
Faste uttrykk
- rakke ned påtale vondt om;
kritisere sterkt - rakke tilskitne til